Runetavle fra Seljord prestegård

Sist sommer hadde Kulturhistorisk museum i Oslo en spennende runeutstilling: ”Kyss meg – Runenes verden”. Runene er et alfabet, ikke et språk, og har vært i bruk som skrifttegn i Norge i nesten 2000 år. Det latinske alfabetet kom til Norge omkring år 1000, men erstattet ikke runene. De to skriftsystemene ble lenge brukt side om side, men den ”ekte” runetradisjonen døde langsomt ut etter svartedauden og utover på 1400-tallet, og etter reformasjonen gikk runene stort sett ut av dagligdags bruk.

En stund etter reformasjonen ble imidlertid de lærde igjen interessert i runer og skrev om dem i sine bøker. Slik ble kunnskapen og interessen holdt ved like. Dette i følge museets introduksjon av utstillingen. Mye tyder likevel på at den gamle runetradisjonen også ble holdt ved like i deler av landet uavhengig av dette. Slik for eksempel i Telemark. En av de interessante gjenstandene fra utstillingen er denne runetavlen fra prestegården i Seljord, datert 1756. Ikke minst er den interessant for Skanke-ættlinger og kanskje særlig for oss på Seljord-grenen.

Foto Mårten Teigen, Kulturhistorisk museum i Oslo

Innskriften på runetavlen lyder: ’Denne høyboden/låven er oppbygd 1637 av prosten veledle og velærverdige herr Zacharias Skancke, og nå av sognepresten veledle og velærverdige herr Hans Wille reparert og underbygd/fundamentert i dette år 1756. Oppsatt til påminnelse ved Høye Natted(al).’

Zacharias Jonsson Skancke (1601-89) var sogneprest i Seljord i 56 år, fra 1633-89 og prost i Øvre Telemark i 33 av dem. Han var sønn av Jon Mogensson Skancke (ca 1570-1618) og Magdalena Andersdatter Foss.

Som prestestudent ved Universitetet i Rostock var Zacharias’ far, Jon Mogensson Skancke, for øvrig innskrevet i matrikkelen for 1593 som ”Ionæ Magni Schanchius Norwegiano”. Et av de tidligst kjente dokumenter hvor Skanke/Schanche blir brukt som familienavn og ikke bare som en betegnelse på ”de skanker”. Jon ble halshugget på prestegården Innvik i Sogn og Fjordane i 1618. Før han ble prest i Innvik og prost i Nordfjord i 1597, var han rektor på Kathedralskolen i Bergen. Hans svigerfar var biskop Anders Foss i Bergen. Anders Foss var gift med Marina Rubbertsdatter Geizpuscher (Geisaust), som var nære ved å bli brent som heks. (Se om dette Halldis Sandsdalens artikkel i forrige nummer av Skanke-nytt.)

Maleri av Jon Mogensson Skancke (1570-1618) fra Innvik kirke

Interessant med runetavlen er at det fremgår at den var oppsatt på en låve som Zacharias Skancke hadde latt bygge på prestegården i 1637 og som fortsatt sto på prestegården i 1756. Prestegården brant nemlig ned til grunnen rundt Jonsok i 1654. Bare badstuen skal ha stått igjen, og her hadde Zacharias sitt arbeidsrom og studerkammer inntil nye hus var oppført på prestegården. Enten må tavlen da ha stått på badstuen, eller så sto det også en låve igjen på prestegården, kanskje en utlåve. Badstuen står så vidt jeg vet nå på gården Selsvoll i Aasheimgrendi.

Hans A. Wille (1714-99), som satte i stand låven, var sogneprest i Seljord fra 1753 og prost i Øvre Telemark fra 1766 frem til han døde.

Høye Nattedal, som har satt opp runetavlen i 1756, må enten ha vært Høye/Hølje Kjetilsson Natadal (f. 1698) eller Høye/Hølje Eivindsson Natadal (1707-1770). De er for øvrig søskenbarn og begge har en tid bodd på gården Natadal i Flatdal sokn i Seljord.

Høye Kjetilsson Natadal er oldebarn av Zacharias J. Skancke, gjennom dennes datter Christense Zachariasdatter Skancke (f.1634) og barnebarnet Torgbjørg Eivindsdatter Garvik (f. 1681). Høye Eivindsson Natadal tror jeg ikke er av Skanke-ætt. Han var imidlertid en god venn av presten Hans A. Wille. Det meste taler vel likevel for at det er oldebarnet til Zacharias, Høye Kjetilsson Natadal, som har satt opp tavlen.

Zacharias J. Skancke var gift to ganger. Første gang med Dorothea Jørgensdatter som døde i 1643. Deretter med Sarka Jansdatter ”Hollender”(d. 1705). I de to ekteskapene hadde han hele 16 barn. De fleste døde som små. Kun fem døtre vokste opp. Sønnen Gabriel (1659-84) ble imidlertid nesten 25 år. Det var lyst til bryllup for ham med Anne Pedersdatter, men han døde før bryllupet. Kort etter hans død fødte Anne en sønn, Lauritz (født 11. mai og døpt 19. mai 1684). Ingen har kunnet finne ut hvor det ble av sønnen og Zacharias’ eneste sønnesønn, Lauritz Gabrielsson Skancke. I en av utstillingsmontrene i Kunstindustrimuseet i Oslo finner vi en vakker sølvpokal som var dåpsgave fra Zacharias og Sarka Skancke til sønnen Gabriel. Pokalen har inngravert skanke-våpenet, en bepansret skank med spore, samt inskripsjonen ”GABRIELZACHARIAESKANCKEFADDER GAFVER1659”.

Våningshuset på prestegården i Seljord. Påbegynt bygget av Zacharias Skancke i 1654

Zacharias J. Skancke oppførte for øvrig det som er kjernen i det nåværende våningshuset på prestegården Skornes i Seljord. Der har kjente prester som Hans A. Wille, Hans Landstad og Magnus B. Landstad senere hatt sin bolig. ”Landstad-rommet” står fortsatt langt på vei slik det var i Magnus Brostrup Landstads tid som sogneprest der, 1839-1848. Zacharias J. Skancke var også aktivt med på oppføringen av Flatdal kirke, som ble innviet i 1654 til erstatning for den gamle og forfalne stavkirken. Zacharias klaget over at stavkirken var kald og så vindfull at lysene blåste ut på alteret. Zacharias skal ha vært en stor og sterk kar, og han var med på å løfte på plass de øverste stokkene i kirkebygget. Den nåværende står som et flott monument over ham rett sør for Flatdal-landsbyen i Seljord.

Om sommeren sætret Zacharias Skancke på Barstad i Svartdal. Der hadde han oppført en vevstol, hvor han vevde av lin. Det fortelles at konfirmantene som skulle ”præpareres til Guds Ord” måtte forære ham ”et Nøgle Liin-Garn” som betaling. Zacharias må ha vært en fargerik personlighet. For dem som ønsker å lese mer om ham vil jeg anbefale den fantastiske romanserien til Seljord-forfatteren Ingebjørg Kasin Sandsdalen (1915-2003) i de fire bindene ”Linet blømer”, ”Hr. Zacharias til Sillejord”, ”Linpresten” og ”Av Skancke-ætt”.

Seljord kirke fra 1100-tallet, hvor Zacharias Skancke var sogneprest fra 1633-89

Flatdal kirke i Seljord fra 1654, som Zacharias Skancke var med på å bygge.
Her forrettet han til han døde i 1689.