Johan Sverdrup, ”parlamentarismens far”, var Skanke-ættling
Johan Sverdrup ble født i Sem i Vestfold 30. juli 1816. Han døde i Christiania 17. februar 1892, og ble begravet på statens bekostning i Æreslunden på Vår Frelsers Gravlund. Jurist og politiker. Stortingsmann fra 1851-85. Statsminister 1884–89. ”Parlamentarismens far.” Og altså Skanke-ættling.
Johan Sverdrup var sønn av godsforvalter på Jarlsberg hovedgård og landbrukslærer Jakob Liv Borch Sverdrup. Ble cand. jur. 1841 og var deretter i to år dommerfullmektig i Seljord hos sin svoger, sorenskriver Hans Plathe Nilsen. Han var sakfører i Larvik, direktør i Norges Hypotekbank 1857, statsrevisor 1860–81. Redaktør i Verdens Gang 1876–78. Stortingsrepresentant for Larvik og Sandefjord 1851–58, deretter fra Akershus amt til 1885. Odelstingspresident 1862–69 og stortingspresident 1871–84, da han ble statsminister, som han var frem til 1889. Helt fra sin første stortingstid søkte han nært samarbeid med Ole Gabriel Ueland og bondeopposisjonen. Hans mål var å få i stand en bred demokratisk liberal samling for å kunne gjennomføre store demokratiske merkesaker. I 1859 deltok han i stiftelsen av Reformforeningen og kom snart til å stå som leder for den samlede opposisjon mot regjeringen, både i Stortinget og i folket. Dette gjorde seg særlig gjeldende etter at han 1869 fikk i stand et forbund mellom de radikale og bøndene under Søren Jaabæks førerskap. Dermed var grunnen lagt for et organisert venstreparti. Det skyldes i første rekke Sverdrups innsats at Venstre ble sveiset sammen til et stadig mer ensartet parti. 1884 stiftet han Norges Venstreforening og ble dens første formann. Sverdrups politiske program var konsentrert om å skape størst mulig selvstendighet i forholdet til Sverige, og å kjempe mot Grunnlovens maktfordelingslære som gjorde regjeringen til en statsmakt sidestilt med Stortinget. Han hevdet at all makt burde samles i Stortingets hender. Regjeringen burde være helt under parlamentarisk kontroll. For å tvinge gjennom et parlamentarisk styresett ønsket han en grunnlovsendring som skulle gi statsrådene adgang til Stortinget. Bare slik kunne Stortinget kontrollere statsrådene og regjeringen. Etter at regjeringen Selmer var dømt av riksretten i 1884 og aprilministeriet tvunget til å gå av, ble Sverdrup statsminister i Norges første venstreregjering i juni 1884. Han gjennomførte nå to av Venstres programsaker, nemlig jury i straffesaker og en utvidelse av stemmeretten. Regjeringens lovforslag om kirkelige menighetsråd og menighetsmøter (1886) vakte sterk motstand innenfor hans eget parti og bidrog til splittelsen av Venstre 1888 i det Moderate Venstre, som støttet regjeringen, og det «rene» Venstre. Splittelsen førte igjen til at Sverdrup gikk av som statsminister 1889. Sverdrup var også sjef for Marinedepartementet 1884–85, Armédepartementet 1885 og for det nyopprettede Forsvarsdepartementet 1885–89.
I 1844 giftet Johan Sverdrup seg med sin kusine Caroline Louise Gundelle Sørensen(1819-83). Johan Sverdrup var bror av stortingsrepresentant og sogneprest i Balestrand Harald Ulrich Sverdrup (1813-91). Han var brorsønn av professor, Eidsvollsmann og stortingsrepresentant Georg Sverdrup (1770-1850) og farbror til stortingsrepresentant, statsråd, sogneprest i Korskirken i Bergen og biskop i Bjørgvin Jacob Liv Rosted Sverdrup (1845-99), for å nevne noen av hans mange fremtredende slektninger. På Skanke-siden var Johan Sverdrup etterkommer av ridder Karl Pedersson på Hov i Jemtland (1360-1430) gjennom sønnen ridder Jens Karlsson til Ød (d. 1448) og dennes datter Ingrid Jensdatter Skancke på Billsta (kjent 1527-33, og også undertegnedes formor). Han var tip-tip-tip-oldebarn av prost og sogneprest i Ringebu, Anders Lauritzson Skancke (d. ca. 1619 i Ringebu).
Harald Ulrich Sverdrup (1813-91), Johan Sverdrups bror.
Georg Sverdrup(1770-1850),Johan Sverdrups onkel.
Jacob Liv Rosted Sverdrup (1845-99),Johan Sverdrups nevø.
ÆTTETAVLE SKANCKE/SVERDRUP:
Ridder/Riksråd/Sysselmann i Jemtland Hallsteins Torleivsson, d. 1345 (Setegård Egge i NT)
g.m. Sigrid Haakonsdatter, d. før 1363
(dtr. av riksråd og sysselmann på Ringerike Haakon Ogmundsson)
-
Væpner Nils Hallsteinsson , kjent 1345-48
g.m. Kristina Halvardsdatter, kjent 1345-48
Fogd i Jemtland Peder Nilsson, virksom omkring 1350
g.m. NN
Ridder Karl Pedersson på Hov, f. ca 1360 d. 15.5.1430
g.m. Radgerd Kettilsdatter
Ridder Jens Karlsson til Ød, f. på Hov i Hackås, d. der 1448
g.m. Catharina Wibjørnsdatter, kjent 1440
Ingrid Jensdatter Skancke, f. på Billsta, kjent 1527-33
g.m. Jens Kettilsson i Bjärme, kjent 1514-42
Lauritz Jensson Skancke, kjent 1553-67 i Billsta, Jemtland
g.m. NN
Prost og sogneprest i Ringebu Anders Lauritzsson Skancke, d. ca. 1619 i Ringebu
g.m. Guri Lauritzdatter
Anne Andersdatter Skancke, d. 1660 i Ringebu
10.9.1620 g.m. sin slektning, prest i Ringebu, Østen Nielsson, f. 28.10.1589, d. 10.10.1652 i Ringebu
Elisabeth Østensdatter
g.m. Anders Pedersson Sverdrup, f. ca. 1640
Fogd Jørgen Andersson Sverdrup, f. 1671, d. 1732 på Nord-Herøy gård 1711
g.m. Margrethe Pedersdatter Angell
Peter Jacob Sverdrup, f. juni 1728 i Herøy, d. 4.8.1795
(9.8.1752 g.m. I Elsa Marie Meyer i Leka, Nærøy)
7.7.1761 g.m. II Hilleborg Margrethe Schultz, i Nærøy
Overlærer Jacob Liv Borch Sverdrup, f. 8.2.1775 i Laugen, Nærøy
19.8.1801 g.m. I Gundella Birgitte Jean (Schanch(e)?)i København
(22.3.1826 g.m. II Nicolea Elisabeth Schjeldrup i Horten)
Johan Sverdrup, f. 30.7.1816 i Sem, Vestfold, d. 17.2.1892 i Christiania
14.10.1844 g.m. Caroline Louise Gundelle Sørensen (1819-1883)
(Opprinnelig publisert i Skanke-nytt 2011, nr.1)