Skanker på Stortinget. Noen korte portretter

Gjennom de siste 700 år av vår historie har Skanke-ættlinger på forskjellige måter gjort seg gjeldene som sentrale personer på de fleste felt i norsk samfunnsliv.

Dette har ikke minst vært tilfelle når det gjelder kirkelivet i Norge, hvor Skanke-ætten har fostret en rekke fremtredende biskoper, kanniker, proster og prester. Men også i det politiske liv har flere skanker vært fremtredende, også på Stortinget, både som innvalgte representanter og som til tider møtende vararepresentanter. Ikke alle har båret Skanke-navnet, men blant disse kan følgende nevnes:

Herman Garman Schanche (1781-1861). Han var født på Avaldsnes prestegård og var sønn av sogneprest Carsten Henrik Schanche (1744-1789) og Karen Marie Garmann (1756-1808). som var født på Utstein Kloster. Herman Garmann Schanche var kjøpmann i Bergen og eide Gården Garmannsleien i Isdalen. Han var gift tre ganger. Annen gang med Cecilie Catharina Garmann (1785-1823), som han hadde ni barn med, og som var datter av proprietær til Utstein Kloster, Johan Garmann (1755-1799) og hustru (hans kusine) Wenche Garmann (1759-1788). Hermans første ekteskap var med hans kusine Engel Sophie Amalie Krohn. De fikk ingen barn. Hans tredje ekteskap var med Judite Frøchen fra Bergen. De hadde også tre barn. Herman Garman Schanche var gjennom sønnen Carsten Henrik i sitt annet ekteskap, farfar til godseier og stortingsmann Eilert Gerhard Schanche, som jeg kommer tilbake til nedenfor. Han var dessuten onkel til Nils Johan Christian Vibe Stockfleth Schanche, som også omtale i det etterføgende. Herman G. Schanche ble valgt som ”suppelant” (vararepresentant) til Stortinget fra Bergen i 1830.

Nils Johan Christian Vibe Stockfleth Schanche (1833-1913). Han var født i Tana og var sønn av handelsmann Johan Garmann Schanche (1778-1840) og Else Marie Sofie de Wahl (1794-1878). Gift med sin slektning Wenche Marie Margrete Schanche, som var datter av banksjef og konsul Johan Garmann Schanche og hustru Abigael Kristine Stabell i Bergen. Stockfleth Schanche var i åtte år ordfører i Tana og deltok i en årrekke i forskjellige komiteer nedsatt av amtstinget. Han var suppleant til Stortinget i tre perioder i tidsrommet 1868-76, og innvalgt på Stortinget 1877-79 som andre representant fra Finnmarkens amt.

Lorentz Skancke (1786-1879). Han var født på Svorkmo i Orkedalen og døde i Tromsø. Sønn av bestyrer ved Fredriksgaves (Foldals) Verk, Lorentz Lorentzen Skancke (1748-1807) og Anna Christine Greve (1744-1813). Han var gift med Alexandra Gamst Thrane (1785-1869). Skancke var i sin ungdom kontorist hos sin slektning sorenskriver Johannes Henriksen Aas i Tromsø, som i 1815-16 møtte som stortingsrepresentant fra Finnmarkens amt. Senere var han bl.a. toller og kjøpmann samme sted. Han var russisk visekonsul i Tromsø 1822-63. Skancke ble valgt som suppleant til Stortinget fra Finnmarkens amt i 1824.

Johan Knut Skancke (1847-1927). Født på Røros og var sønn av byggmester ved Røros kobberverk Tron Skancke og Gjertrud Katrine Ditlevsen. Tron Skanckes søster, Elisabeth Skancke, var gift med stortingsmann Carl Edvard Aas (1816-76) fra Røros.

Gjertrud Katrine var søster av stortingsmann Knud Olsen (1802-1879) fra Røros, som møtte på Stortinget i en årrekke og bl.a. var medlem av byggekomiteen av 1857 for den nye stortingsbygningen, som sto ferdig i 1866. Olsen var både overstiger og proviantskriver ved Røros verk og ble senere direktør i Røros bank, som han hadde vært med på å stifte i 1842. Johan Knut Skancke var gift med Kari Nilsdatter Busvold fra Romedal. Skancke var bl.a. handelsmann, grosserer, gårdbruker og trelasthandler. Han var i en årrekke medlem av Aas herredstyre og ordfører der i flere år, frem til 1918. Skancke var varamann til Stortinget fra Bærum og Follo krets 1906-09, og møtte som stortingsrepresentant i 1908, samt 1913-15.

Både Lorentz og Johan Knut Skancke var etterkommere av de første Skankene på Røros i de såkalte Faste- og Knute-grenene i Røroslinjen.

Eilert Gerhard Schanche (1859-1933). Født på Skaanvik prestegård som sønn av sogneprest Carsten Henrik Schanche (1810-86) og Anna Hedvig Lund (1821-75). Faren, Carsten, var også søskenbarn til Nils Johan Christian Vibe Stockfleth Schanche, som er omtalt ovenfor. Eilert Gerhard Schanches aner går tilbakte til de første Skanke-ættlinger på Hov i Hackås i Jemtland, som da var norsk. På den agnatiske linjen via Finvegårdslinjen og Hackåslinjen, til bl.a. Joan i Sanne omkring 1400, og Peder Nilsson i Hackås omkring 1350.

Eilert Gerhard Schanche var gift med (1) Alexandra Rosenkilde (1858-1923), datter av kjøpmann i Kristiansand Georg Rosenkilde og Hanna Wrensted. Sammen fikk de barna Hedvig Schanche (f.1885, gift Kloster), Hanne Schanche (1887- 1894), Børre Rosenkilde Garmann Schanche (1890-1919, gift med Marie Aksland), Eilert Gerhard Schanche (1892-1978, gift med Tøren Fremgaarden) og Alexandra Rosenkilde Schanche (1895-1980, gift med Ole Knutsen).

Eilert Gerhard Schanche tok eksamen fra Aas landbruksskoles høyere avdeling i 1882 og overtok slektsgården Utstein kloster i 1885. Schanche var i mange henseender en mann av den nye tid. Han var den siste godseier og private eier av hele Utstein kloster-godset, idet han i 1896 inngikk en avtale med staten om fullfinansiering for restaureringen av klosterkirken og overdragelse av eiendomsretten til kirken. Han ble derved kvitt et tungt ansvar for forvaltning og vedlikehold av den gamle og ærverdige klosterkirken og familiehistorien som var knyttet til den, men beholdt likevel bruksrett og et visst inntektspotensiale. Han må således kunne sies å ha kommet i en ganske gunstig posisjon ved å avstå kirken og alle utgiftene som fulgte med til det offentlige. Schanche investerte i stedet i andre deler av gårdsriften, ikke minst i gjennomføringen av et storstilt nydyrkingsprogram som hadde ligget urealisert siden Garmennenes tid.

Eilert Gerhard Schanche kom tidlig med i styre og stell og deltok aktivt i det offentlige liv så lenge han levde. Han var medlem av Mosterøy herredsstyre 1885-1910, og var ordfører der fra 1889-1910. Han var videre forlikskommisær og medlem av Amtsutvalget 1905-10, samt styremedlem og formann i Rogaland landhusholdningsselskap. Schanche var også medlem av telefonkomiteen 1902, av den parlamentariske landbrukskomisjon 1895, og fra 1895 av Norges Banks representantskap. Sin politiske karriere toppet Schanche som innvalgt representant til Stortinget i periodene 1892-1903 og 1906-09 fra henholdsvis Stavanger amt og Hesbø og Hafrfjords krets. På Stortinget var han bl.a. medlem av landbrukskomiteen og dens formann i to perioder.

Schanche fikk på mange måter en trist sorti fra sin fedrende grunn på Utstein, etter det store nybrottsarbeidet han hadde nedlagt der. De mange årene på Stortinget, hvor mesteparten av tiden ble tilbragt i Kristiania og ikke på Utstein, satte familielivet på harde prøvelser. Den siste stortingsperioden fulgte hele familien med til Kristiania. Likevel endte det med skilsmisse i desember 1910, og bare åtte dager senere giftet Schanche seg med fembarns-moren Karoline Tandberg i Kristiania og ble boende der. Utstein ble samme år overdratt til Schanches to unge sønner, Børre og Eilert d.y. Børre døde allerede i 1919. En slik skilsmisse gikk ikke upåaktet hen, og sympatien var klart på den forlatte familiens side. Dette fremkom også i Wladimir Moes ”Norske storgaarde”, Kristiania 1912, hvor han presiserte at ”Fru Alexandra Schanche staar fremdeles som den egentlige Leder af det store Gaardsbrug.” I bokverket gir imidlertid Moe Schanche følgende ettermæle for hans nydyrkingsarbeid: ”Under ham blev rationel Drift indført på Godset, som er en av Amtets største og smukkeste Gaarde, hvor der fødes 90 a 100 Kjør og en stor Faarehjord paa ca. 400 dyr.” For sin innsats for norsk landbruk og samfunnsliv ble stortingsmann Eilert Gerhard Schanche utnevnt til Ridder av 1. Klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Med den videre drift under Eilert Schanche d.y. (1892-1978) tårnet imidlertid problemene seg opp. Ved forskjellige uhell ble hans økonomi svekket. Han måtte gi fra seg eiendommen, og det endte med konkurs. Eiendommen ble overtatt av den lokale banken, men da også den gikk overende, ble det tatt initiativ til å redde klosterbygningen for lokalsamfunnet og fremtiden. Utstein Kloster ble omdannet til en stiftelse, og gårdseiendommen kom tilbake på familiens hender ved den tredje påfølgende Eilert Gerhard Schanche d.a.y. (f. 1914, gift med Gudrun Lutzen).

I dag er det Eilert Gerhard Schanches oldebarn Elin Schanche (f.1961) som driver tradisjonen på den flotte Utstein-eiendommen videre. Det gamle godset som også rommer så mye av Skanke-ættens historie og tradisjoner. Elin var også vararepresentant til Stortinget i perioden 2001-2005. Hun møtte på Stortinget to ganger i 2004.

(Kilder: Tallak Lindstøl, ”Stortinget og Statsraadet 1814-1914”, Kristiania 1914; Eldbjørg Haug (red.), ”Utstein Kloster – og Klosterøys historie”, Stiftelsen Utstein Kloster 2005;

Roger de Robelin, ”Skanke-ätten”, Røros 1995.)