Skanker og Barfo(e)der: Forbindelsen mellom dem?

Av Hans Brattestå mars 14, 2013

Som kjent har Skanke-foreningen i Norge søsterforeninger både i Sverige og i Danmark, henholdsvis Skankeföreningen Sverige og Slægtsforeningen Barfod-Barfoed. Det er vel kjent at de norske Skanker og de svenske Skunker/Skonker har sitt felles opphav i Jemtland. Slektslinjene er ganske godt kjent og dokumentert. Men hva så med de danske Barfo(e) der – hva er deres forbindelseslinje til de norske og svenske skanker?

Skanker m.v. i Danmark

Vi kjenner til Skanker i Danmark allerede på 1300-tallet. I 1367 var det en borger i Lund med navnet Henrik Hermansen Skanke. Hans tilknytning til Skankene i Jemtland er så vidt jeg vet ikke kjent, og han har neppe noen tilknytning til Barfod-slekten i Danmark. Også i Hjørring i Danmark finnes omkring 1500 flere personer som bærer navnet Skanke. Blant disse kan nevnes Svend Skanke, som i 1478 vitnet som byfogd i Hjørring og i 1484 som borgermester. En tilknytning mellom de nevnte Hjørring-Skankene og Jemtland-Skankene er sannsynlig, men noen forbindelse til Barfod-slekten er så vidt jeg vet ikke dokumentert. Den 4. mai 1487 vitnet Aksel Olofsen Skanke i København. Han omtales her som bror til Magdalene, som var gift med Niels Pedersen Brahe. En sannsynlig forbindelse her kommer jeg tilbake til nedenfor. Endelig har vi Lars Skanke som i årene 1500 og 1501 vitnet sammen med Oluf, som omtales som rådmann i Hjørring. Konklusjonen så langt må bli at en forbindelse mellom de nevnte skanker og Barfod-slekten i Danmark ikke er dokumentert. Det finnes også andre slekter i Danmark fra 1300-tallet og utover som har et ben eller en fot i sitt våpenmerke. Dette gjelder bl.a. personer i slektene Been, Beenvåben, Steenvær og Vote/Fod. Ikke for noen av disse har det meg bekjent vært mulig å påvise en forbindelse til Skanke- eller Barfod-slektene.

Barfoder i Norge

Fra midten av 1600-tallet kjenner vi til fremtredende personer med etternavnet Barfod i Norge. De første som kom var antagelig brødrene Jørgen, Claus og Laurids Nielsen Barfod, og de kom fra Danmark. Alle etablerte seg fra omkring 1650 og utover i Trondheim og ble en fremtredende del av byens prominente borgerskap, og fikk etterslekter i Norge. Til Christiania og senere Hvaler kom Hans Clausen Barfod (1672-1728), som var født i Fraugde i Danmark. I 1710 ble han prest på Hvaler, og fikk store etterslekter i Norge, herunder slekten Ditlev-Simonsen. Han er tip-tip-oldebarn av ridder Jens Barfod til Sæddinge (1425-86) som er nevnt nedenfor. De fleste Barfodene i Norge har sitt opphav i disse to slektsgrenene. Felles for dem er altså at de har sine røtter fra slekten Barfod i Danmark, og ikke omvendt.

Tilbake til Jemtland

Etter dette er det naturlig å vende tilbake til Skankene i Jemtland og søke videre etter slekten Barfod i Danmark derfra. Jeg velger da å ta utgangspunkt i ridder, riksråd og sysselmann i Jemtland, Hallstein Torleivsson (1272-1345), sønn av Torleiv Haraldsson «kongssønn» på Man. Hallstein kom til Norge fra Isle of Man omkring 1290 med sin mor Magnhild/Maud kongsdatter. Hallstein slo seg ned på Egge ved Steinkjer sammen med sin ektefelle Sigrid Haakonsdatter Bolt (ca. 1280-1363). Her hadde han også sitt hovedsete som sysselmann i Jemtland. Hallstein og Sigrid skal ha hatt sønnene Nils (Nicolaus), Thord, Lodin og Botolv. Hallstein og sønnen Nils førte begge Mans kongevåpen (tre ben) som sitt slektsmerke.

Bilde til venstre: Hov kirke i Hackås, Jemtland-Skankenes «hovedbøl». Til høyre: Frösön med kirken i sentrum.

Her holdt Nils Hallsteinsson til og i kirken ligger gravstenen til sønnesønnen Önd Pedersson (Skanke). Væpner Nils (Nicolaus) Hallsteinsson (ca. 1300-53) hadde sin setegård på Mjälle på Frösön. Han var gift med Kristina Halvardsdotter (1300-49), som nok var datter av lagmannen i Jemtland, Halvard Ogmundsson, og som tok med seg store eiendommer inn i ekteskapet. Mange av disse mistet de for øvrig som en del av dommen etter drapet på Tove i Kalsnes, som Nils hadde gitt et slag i hodet med sin stridsøks. Nils ble benådet for drapsdommen men fikk inndragning av flere av sine og ektefellens eiendommer. Farens og sviger-farens posisjon var nok til stor hjelp for å mildne dommen. Men svenskekongen fikk øket sitt krongods betraktelig.

Av Nils og Kristines sønner er vi vel fra tidligere best kjent med Peder Nilsson, som er opphavet til de fleste Skanke-ættene i Norge og Sverige gjennom sønnene Karl Pedersson på Hov, Ønd Pedersson til Västerhus på Frösön (bl.a. kjent gjennom gravstenen i Frösö kirke med inngravering av Önd og hans stridsskjold med Skanke-våpen), og Joan Pedersson i Sanne.

Nils og Kristine hadde imidlertid ifølge flere kilder også sønnene Gudbrand, Lavrans, Mikkel og Olav. Det er de to siste vi skal konsentrere oss om i vår videre søken etter de danske Barfod-slektenes mulige opphav i Jemtland. Utgangspunktet er at de to brødrene kan være opphav til hver sin Barfod-gren, antagelig henholdsvis på Jylland og i Skåne. Her har vi fått god anvisning videre gjennom professor Barney Youngs publikasjon «The three Legs go to Scandinavia» fra 1981, og ikke minst Svend Gaute Barfoths slektstavle, som er en kopi av en tidligere tavle fra 1830, som igjen er bygget på nedtegnelser som skal ha tilhørte pastor Ifvar Barfoth (1686 - 1743. Ifvar Barfoths stamtavle antas å være satt opp i tidsrommet mellom 1658 og 1743.

Bildet øverst til høyre: Nils (Nicolaus) Hallsteinssons våpen i 1345

Bildet nederst til høyre: Önd Pederssons (ca. 1360 - 97) gravsten i Frösö kirke. Se skjoldet med Skanke-våpen

Mikkel Nilsson (Skanke) (1340 -72) og hans etterkommere Den første kjente bærer av Barfod-navnet i Danmark skal være Niels Mikkelsen Barfod. Han skal være født ca. 1360 og døde etter 1418. Han var rådmann i Randers på Jylland omkring 1400. Han fremkommer i et tingvitnebrev datert 19. april 1406 som rådmann med sitt segl og navnet Nickles Mychilsson Barfod. I et dokument datert 18. august 1418 fremkommer han som «bymand» i Randers Niels Mikilsøn Barfooth. Hvem er så denne Nils Mikkelsen Barfod, og hvem er hans far? I følge Svend Gaute Bafoths stamtavle hadde Mikkel Nilsson (1340-72) sønnene Nils og Olof. De skal ha flyttet til Jylland. I Diplomatarium Danicum fremkommer det at en Michall Nielszen i 1365 hadde eiendom i Falling(h), sør-vest for Skanderborg i Midt-Jylland. Dette antas å være samme person som den ovenfor omtalte Mikkel Nilsson (Skanke), og far til nevnte rådmann i Randers, Niels Mikkelsen Barfod. Han er også i den nevnte stamtavle benevnt med etternavnet Barfod. Etter dette synes det å være godt belagt og sannsynliggjort at den første Barfod i Danmark, Niels Mikkelsen Barfod, var Hallstein Torleivssons oldebarn, Nils Hallsteinssons barnebarn, og Mikkel Nilssons sønn. Mikkel Nilsson var for øvrig gift med en N.N. Mac Rory. Hun hadde i sitt våpen to trekanter vendt med spissene mot hverandre. Hennes familie var en adelsfamilie fra Isle of Man, som fulgte med da Hallsteins familie flyktet til Norge omkring 1280. De førte det nevnte motiv i sitt våpenmerke. Sønnen Niels Mikkelsen Barfod benyttet det samme motivet i sitt segl/bumerke i 1406, se nedenfor. Det samme våpenmerke førte for øvrig også Ragnhild Mc Rory, som var gift med søskenbarnet til Niels Mikkelsen Barfod - Nils Olavsson Skanke - som vi skal komme tilbake til nedenfor.

Rådmann i Randers Niels Mikkelsen Barfod (f. e. 1360, d. e. 1418), Danmarks første bærer av Barfod-navnet, hadde én sønn, Albert Barfod (ca. 1400 – 67), som var væpner og eide Alstedgård i Øster Nybølle sogn i Vejle amt. Albert er kjent fra flere dokumenter i tidsrommet 1434 – 53. I sitt våpen førte han tre bare føtter. Albert Barfod hadde sønnene Marquard Barfod og Jens Barfod. Marquard hadde i sitt våpen tre bare føtter. Han er kjent i et skiftebrev fra 1461, men døde antagelig før sin far. Han hadde en sønn, men andre etterkommere er ikke kjent for meg.

Jens Albertsen Barfod (ca. 1425 – 86) var enten født i Albert Nielsen Barfods 2. ekteskap eller utenom ekteskap. Han eide Sæddinge Storgård i Nørre Nebel sogn på Vest-Jylland, som han antagelig overtok i forbindelse med at han ble adlet av kong Christian I, den 13. april 1455 (samme år som ridderbrødrene Olav og Peder Nilsson Skanke ble drept og brent inne i Munkeliv kloster i Bergen. Jfr. ridder Olav Nilsson nedenfor). Fra han ble adlet førte Jens Barfod i sitt våpen én bar fot. Adelsbrevet lyder slik: ”Vi Kristian med Guds nåde Danmarks, Norges, Venders og Goters konge, greve udi Oldenburg og Delmenhorst gør vitterligt: alle mænd, som nu er og komme skal, at vi for vor elskelige klerk og tjeners, hr. Tyge Terkelsen, kannik i Ribe, bøns skyld, så og for troskab og villig tjeneste, som denne brevviser Jens Barfoed til Sedinge, fornævnte hr. Tyges svoger, at hans rette børn og afkom Os og vore arvinger og efterkommere, konger i Danmark, og riget herefter troligen gøre og bevise må, haver undt og givet og under og giver med dette vort åbne brev fornævnte Jens Barfod og hans rette ægte børn og afkom frihed og frelse, som andre riddere og svende udi Vort rige Danmark har, med skjold og hjelm til evig tid, som er en bar fod i et blåt felt i skjoldet og to bøffelhorn, hvide og blå, overkors på hjælmen.” Underskrevet i København, den 13. april 1455.” (Mine understrekninger. HB)

Jens Barfod er opphavet til storparten av de danske Barfod/Barfoed-ættene vi kjenner i dag. Sæddinge Storgård hvor store deler av slekten har sitt utspring er for øvrig fortsatt i samme families besittelse. Jens Barfod er 14 x tipoldefar til gårdens nåværende eier, Peder Mouritsen.

Olav Nilsson (Skanke) (ca. 1330–80) på Frösön og hans etterkommere: Talge-Skankene I følge Svend Gaute Barfoths stamtavle og Barney Young var Olav Nilsson, bror til den ovenfor omtalte Mikkel Nilsson, og sønn av Nils Hallsteinsson. Han giftet seg med en datter av baronen på Talge i Ryfylke. Olav hadde sønnene Gunnar og Nils Olavsson (Skanke). Nils var ifølge Barney Young og Svend Gaute Barfoths stamtavle gift med Ragnhild Mc Rory, som altså førte samme våpenmerke som Niels Mikkelsen Barfod. Nils og Ragnhild hadde sønnene Olav Nilsson (Skanke) og Peder Nilsson (Skanke). Begge var riddere og riksråder og førte det tradisjonelle Skanke-våpenet med ett pansret ben og spore. Olav var først fehirde på Island og senere riksråd og fehirde i Bergen, samt høvedsmann på Bergenshus. Han var gift med den ættestore Elitze Eskildsdatter (Hegle) fra Sverige. Ridderbrødrene Olav og Peder Nilsson ble begge drept og brent inne i Munkeliv Kloster i Bergen den 2. september 1455, etter å ha blitt lokket i bakhold av hanseatene. Historien om disse to er tidligere fortalt flere ganger i Skanke-nytt, bl.a. i min artikkel ”Messehagelen fra Bremnes kirke” i Skanke-nytt nr. 1-2009.

Olav Nilsson Skanke og Elitze Eskildsdatter hadde barna Olav Olavsson, Axel Olavsson, Nils Olavsson og Magdalena Olavsdotter. Nils ble drept i Munkeliv kloster 2. september 1455 sammen med faren Olav, onkelen Peder og flere andre. Elitze flyktet deretter med Olavs gjenværende flåte og barna Olav, Axel og Magdalena til Skåne hvor hun hadde arvet store eiendommer. Axel slo seg ned på Gunderslev i Skåne. Han skal ha hatt store eiendommer både her og i Danmark. Han var gift med Anne Gere til Gunderslev. Axel førte i følge et seil fra 1487 som sitt våpen en pansret skank med spore og hjelm. Det er vel sannsynlig at denne Axel Olavsson er identisk med den ovenfor nevnte Aksel Olofsen Skanke som den 4. mai 1487 vitner i København, og som omtales som bror til Magdalene. Axel døde enten 1495 eller 1498. Søsteren Magdalene, som også førte Skanke-våpen, eide bl.a. Vanås i Gryts Sogn i Skåne. Hun var gift med Niels Pedersen Brahe og døde i 1513.

Den eldste sønnen til Olav og Elitze, Olav Olavsson Skanke, skal etter flukten fra Bergen i 1455, bl.a. i årene 1463 til 1465 ha drevet kapervirksomhet i Nordsjøen mot hanseatene, inntil han omkom ved et forlis på Jyllands vestkyst i 1465. I følge den gamle stamtavlen er det han som er minnet ved Vester Vannet kirke i Thy, sør for Hanstholm på Nordvest-Jylland, hvor det var innrisset en triskele i muren, som skal kjennetegne de tre ben i hans våpen. Stenen finnes ikke mer. Han anses i følge Barney Young og Svend Gaute Barfoths stamtavle for å være stamfar til en av Barfod-ættene i Danmark. Han hadde sønnen Olav Olavsson som i følge den gamle stamtavlen var den første på denne linjen som tok etternavnet Barfod. Han var altså 3 x tip-oldebarn av Hallstein Torleivsson (Skanke) (1272-1345).

Etter dette kan vi med stor grad av sikkerhet konkludere med at de danske Barfod/Barfoed-slektene stammer fra ridder, riksråd og sysselmann i Jemtland Hallstein Torleivsson gjennom hans sønn væpner Nils Hallsteinsson (ca. 1300 – 53), og dennes to sønner Mikkel Nilsson (Skanke) (1340 - 72) og Olav Nilsson (Skanke) (ca. 1330 – 80). De fleste Barfoder i Norge er antagelig etterkommere på den førstnevnte linjen fra siste halvdel av 1600-tallet. Skankene i Danmark, spesielt de med tilknytning til Hjørring, må antas også å ha sin bakgrunn i Jemtland. En direkte forbindelse mellom disse og Barfodene har jeg ikke kunnet finne. For lettere å se de forbindelser som er forsøkt beskrevet ovenfor viser jeg til vedlagte forenklede stamtavle.

Kilder: Jeg har i artikkelen så langt som mulig basert meg på troverdig tilgjengelige kilder. Det må likevel understrekes at noen av forbindelsene kan fremstå som usikre, uten at dette kan antas å rokke ved konklusjonen. Jeg har ikke hatt mulighet til å konsultere med Slægtsforeningen Barfod-Barfoed i Danmark. Kanskje kan vi få en anledning til videre informasjonsutveksling under vårt besøk i København 25. – 26. mai i år. De kilder jeg primært har benytter er:

Barney Young ”The three Legs go to Scandinavia” (1981)
Svend Gaute Barfoths stamtavle
Roger de Robelin ”Skanke ätten” (Røros 1995)
Slægtsforeningen Barfod-Barfoeds hjemmeside og foreningens publikasjoner ”Nitten generationer i billeder” og ”Fodnoter”
Internet/Google.

(Opprinnelig publisert i Skanke-nytt 2013, nr.1.)