RS 47 Ragnhild Schanche
På tur til min morfars fødested i Osterfjorden nord for Bergen sist sommer ble jeg oppmerksom på en skjønnhet, liggende ved kai i Vikanes. Skjønnheten er en hvitmalt skøyte som bærer navnet ”Ragnhild Schanche”. Det vakte naturlig nok min interesse. Det skulle vise seg at skøyta nå tilhører min slektning, Wollert Bjørndal. Men hva er så historien bak ”Ragnhild Schanche”, skøyta og navnet? Ved god hjelp fra Redningsselskapet, Redningsmuseet i Horten, boken ”Fra seil til vannjet – Historiene om redningsskøytene” og Roger de Robelins bok ”Skanke ätten” fikk jeg etter hvert svar på disse spørsmålene.
”Ragnhild Schanche” ble bygget i 1938 ved Lindstøls Skibs- og båtbyggeri i Risør, giverens fødested. Den var en gave til Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (Redningsselskapet) fra apoteker Carsten Henrik Schanche i Oslo, til minne om hans avdøde hustru Ragnhild Schanche, født Engelskjøn. Donasjonen fra Carsten H. Schanche, som muliggjorde bygging av skøyta, var på kr. 68 000. Skøyta ble bygget etter tegninger av båtbygger og konstruktør Bjarne Aas, og er den siste Aas-skøyta i NSSRs tjeneste.
”Ragnhild Schanche” ble sjøsatt i Risør midt i desember 1938. Den 19. desember ble hun i Oslo overlevert Redningsselskapet under en høytidelighet ute på fjorden som NSSRs redningsskøyte nummer 47. Det var av giveren forutsatt at skøyta når den var ferdig ”skulle stasjoneres i Brønnøysund, eller så nær dette sted som mulig, så at den kan gjøre tilstrekkelig nytte for Helgelandsværene.” I en kort tale ved overleveringen uttalte apoteker Schanche at ”det var med den største glede han kunde overlevere skøiten til Redningsselskapet”. Han hadde selv bodd en del år i Nord-Norge, fortalte han, og sett under hvilke vilkår befolkningen måtte arbeide på havet. Han uttalte håpet om at ”Ragnhild Schanche” måtte få utføre et gagnlig virke i fremtiden. Deretter talte Redningsselskapets formann, skipsreder Dagfinn Paust. Han forsikret at det var med stor glede han overtok denne generøse gaven og at ”noe vakrere minne kunde ingen reise den hjertegode og omsorgsfulle fru Ragnhild Schanche”. Så seilte skøyta videre til Brønnøysund, styrt av sin første skipper, Konrad Kristiansen, fra Brønnøysund.
”Ragnhild Schanche” var i drift fra 1938 til 1976. Skøyta hadde en besetning på 4 mann; fører, bestmann, matros og motormann. I sine 38 år som redningskøyte, stasjonert fra Brønnøysund til Vardø, reddet den 33 personer og berget 797 fartøy, ifølge opplysninger fra Redningsselskapet. ”Ragnhild Schanche” var i tjeneste også under andre verdenskrig. Fra april til juni 1940 ble hun brukt til transport av sårede i Nord-Norge. Da de norske styrkene kapitulerte 9. juni 1940, var Redningsselskapet bekymret for at redningsskøytene skulle bli rekvirert av tyskerne. De ble derfor beordret i opplag, men på andre steder enn vanlig. RS «Ragnhild Schanche» ble beordret til Petsamo og kom tilbake til Norge i midten av september. Hun ble satt i drift igjen i slutten av oktober, etter å ha gjennomgått sitt årlige vedlikehold. Dette i følge boken «Fra seil til vannjet». Følgende historie fra 1943 hitsettes fra nevnte bok, side 248:
«Mens redningsskøyta var stasjonert i Gryllefjord i desember 1943 reddet den tre mann fra en havarert fiskebåt. Tidligere samme år (12 april) hadde en russisk ubåt senket norske fiskebåter og tatt besetningen til fange. Det rådet derfor en viss uhyggestemning i området. Paul Paulsen var maskinist på RS «Ragnhild Schanche» og har fortalt følgende om redningen:
– Det var tett før jul. Mørkt og svart det meste av dagen, dårlig vær, slukte fyrlykter og minefare. Da vi hadde lett en tid og ingenting funnet, tente vi et bluss. Langt ute i havet fikk vi se et svakt lysglimt. Kjentmannen som var med mente at det nok var ”russen” som lå der ute og lyste for å lokke til seg et nytt bytte. Skøyteføreren Bernhard Rystad sa da bestemt at de skulle utover og foreta søk i det området hvor lysene var sett. Vi fant den savnede båten. Da hadde fiskerne signalisert, blusset, med den siste trøya de hadde om bord.
I sin 7.de sans noterte skøytefører Bernhard Rystad:
– Fikk kl. 20 oppringning fra Meby om vi ville gå ut og lete etter en båt. Gikk straks ut og fant båten 12 nautiske mil ut, den hadde da drevet i 12 timer ut til havs. Folkene, 3 mann, var meget medtatt. Onsdag 15.S. bris. Regn. Folkene ble straks tatt om bord og gitt den beste forpleining, de hadde gitt opp alt håp om redning. Tok båten på slep og gikk til Meby Kalfarnes med dem, disse 3 er reddet. Ankom Gryllefjord kl.4.
Opplysningene er skaffet til veie av Kjell Rystad, sønn av skøytefører Bernhard Rystad.»
Men i 1976 var det altså slutt på en 38 år lang stolt og heltemodig historie som redningsskøyte. Båten ble solgt for kr. 300 000. Siden har den hatt private eiere. Skøyta ble omdøpt til ”Galathea”, men har senere fått igjen sitt opprinnelige navn, ”Ragnhild Schanche”.
Apoteker Carsten Henrik Schanche ble født i Risør 6. august 1860. Han var sønn av prost Hans Schlytter Schanche (f. 1826 i Risør, død 1894 i Tjølling) og Pauline (Lina) Cathinca Schanche (1835 – 1912). Pauline var datter av Hans’ halvbror, sogneprest i Vestby, Carsten Henrik Schanche (1806 -1875). Familien tilhører Finvegårdslinjen av Skanke-ætten og går tilbake via Joen Andersson Skanke i Finvegaard (ca 1615 – 1674) og Joan Pedersson i Sanne (kjent 1394 – 1410) til dennes far Peder Nilsson i Hackås, Jemtland (virksom omkring 1350).
I oppveksten bodde Carsten Henrik Schanche i flere år i Nord-Norge i forbindelse med at faren var prest i Hadsel og Bodø og prost i Vesterålen. Som det fremkommer ovenfor var det nok dette som etterlot varige spor og som satte ham på tanken om å gi en redingsskøyte til minne om sin hustru Ragnhild. Carsten Henrik ble cand. pharm. i 1882. Han var blant annet apoteker i Mysen før han overtok apoteket Hebe i Christiania. Så vidt jeg vet lå dette først i Åkerbergveien, for så i 1925 å bli flyttet til Galgeberg.
Apoteker Carsten Henrik Schanche. Bilde mottatt fra Redningsmuseet i Horten.
Ragnhild Schanche var født i Christiania 15. mars 1877. Hun var datter av lege Christian Engelskjøn og Fredrikke Løkke. Carsten Henrik og Ragnhild giftet seg i 8. desember 1897 i Christiania. De fikk så vidt jeg vet ingen barn. Ragnhild lever imidlertid videre i den vakre hvite skøyta som bærer hennes navn, og som i en alder av 70 år og etter store heltedåder på havet, fortsatt ses glidende som en svane mellom høye fjell i Osterfjorden ved Bergen.