Hvor bodde de første skanker på Røros?

Den ”første skanke” på Røros, Faste Pedersen, kom hit ca 1648 fra Hackås i forbindelse med etableringen av kobberverket. Han var født ca. 1620 og døde i 1694 på Røros. Han er stamfar til den største etterkommergruppen i Norge – ”Røroslinjen”.

Med grunnlag i tilgjengelig litteratur har jeg gjort forsøk på å finne hvor de to første generasjonene bodde. Det vil altså si på begge sider av år 1700. Det ble avholdt folketelling i 1701. Og i 1718 da den svenske generalen Armfeldts nestkommanderende, general de la Barre inntok Bergstaden, ble 734 hester oppstallet hos innbyggerne, les om historien på www.elden-roros.no. Bergskriver Bredal førte liste over stallplassene. Roger de Robelin antyder i ”Skankätten” at Armfeldt var skankeætling. Jeg har forsøkt å finne ut av det, men ikke funnet noe foreløpig.

Gateløpene på ”gata” (Røros sentrum) var tidlig etablert. Det eldste kjente kartet er fra 1711. Det ligger i Det Kongelige Bibliotek i København. Som man ser av kartet var alle de tre hovedgatene, Storgata (Bergmannsgata), Litjgata (Kjerkgata) og Flanderborg etablert allerede før 1711.

???

Alle innbyggerne på Røros – uansett stand og stilling - hadde et forhold til Verket. Dette både på grunn av de privilegier Verket fikk i 1646 og de naturgitte forhold. De fleste hadde en blandet økonomi med pengelønn fra Verket kombinert med naturalhusholdning. Røros Bergstad er opprinnelig bygget opp rundt bondebygårder som besto av de nødvendige bolig- og driftsbygninger, samt jordstykker for grasdyrking (”haga”) rundt sentrum og seter lenger unna for beite og vinterfôrproduksjon. Den som er interessert i byggeskikken, altså hvordan våre forfedre levde osv. på Røros, finner dette lettvint på www.verdensarvenroros.no. Her kan man bl.a. lese om det typiske verksarbeiderrommet, hus nr. 7 ”Rasmusgården” som nå eies av Fortidsminneforeningen. Som medlem kan man overnatte her og i ”Per-Amundsagården” (hus nr. 37), og ”gå til sengs med fortiden”. www.rorosmuseet.no er også en nyttig henvisning. Den eldste bebyggelsen i dag er fra slutten av 1700-tallet.

Opprinnelig skjedde matrikuleringen etter et husnummersystem, se kopi av kart fra 1903, og Sverre A. Ødegaards rekonstruksjon fra 1974 av den nederste delen av Gata. Deling av eiendom skjedde gjennom et underbokstavsystem. I dag er det vanlig matrikkelsystem m/gårds- og bruksnummer.

Opprinnelig var hele området ”Kongens allmenning”. Ved skjøte av 1729 kjøpte Verket store områder som senere ble betegnet ”Røros gods” (gnr 132). Etter omtrent hundre år oppsto det uenighet mellom staten og Kobberverket om hva Verket egentlig kjøpte. Tvisten ble først løst i 1901 gjennom en avtale (forlik) og den såkalte ”Rørosloven” hvor staten og Verket delte området mellom seg. Verket overtok midtpartiet som dekker omtrent hele Røros kommune som omfatter et område på i underkant av 2000km2.

Til langt ut på 1800 - tallet var det fritt fram for å ta seg tomt i områder rundt Gata, dvs innenfor ”Den frie Bergplass”. Ellers var det private ”landnåmet” ferdig på midten av 1700-tallet. Formelt sett eide man bare selve huset. Men etter hvert ble huseieren også tomteeier. For setereiendommene og hagaene utviklet det seg festeforhold (bygsel) med Verket. Verket matrikulerte i 1850.

Husnumrene tok utgangspunkt i ”Directeurens Hus” (I dag Bergstadens Hotell) som fikk nr. 1. Deretter gikk det fortløpende nummer på høyre side til Malmplassen. Og så venstre side opp til Mørkstubakken. Og så igjen samme system i Kjerkgata høyre side opp til der gammelkirken lå midt i gata. Og så venstre side fra Nilsenhjørnet opp til kirken. På kartet fra 1711 ser man hvordan kirken lå.

Sverre Ødegaards tegning fra 1974, og som viser hvordan gårdene lå nederst i sentrum:

Kommunalt kart fra 1903 hvor bostedet til de første skanker er tegnet inn:

Kommunalt kart fra 1903 hvor bostedet til de første skanker er tegnet inn:

Faste Pedersen Bundtmager (1620-1694) var gift med Ildri Pedersdatter Bock. Han var som det fremgår buntmaker og berggesell ved Verket. Hvor de bodde har jeg ikke klart å finne. Sannsynligvis bodde de i det kvartalet som nå er Rørosheimkvartalet, dvs hus nr. 40 og 67. De hadde også seter. I alle fall fra 1688 bygslet Faste det som senere er kalt Skankjensvollen i Gjøsvika. I 1728 var sønnen Peder bygsler, og senere dennes sønn Jens. Vollen var i slekta fram til 1817.

Ildri og Faste fikk disse 7 barna:

Anne (1654–1727). Hun var gift med skredder Anders Kielsen Kielsberg. I og med at hun som enke fikk nådepenger av Verket, må han også ha jobbet der. Som enke i 1718 oppstallet hun 12 svenske hester. Men det fremgår ikke hvor de bodde.

Kirsten (1659–1724). Hun var gift med snekker Peder Kielsen Kielsberg (1660-1733), bror til Anders. De bodde i hus nr 77, nå Trygstads bakeri i Kjerkgata 12.

Peder (1661–1733). Han var ertzscheider og stiger, og gift med sin tremenning Gunhild (Gunilla) Knutsdatter Drake (1652-1744). Jeg har ikke funnet hvor de bodde. Men i 1718 oppstallet de 11 svenske hester. De hadde seter både i Skåkåsen (hvilken fremgår ikke) og Skankjensvollen i Gjøsvika. Det var Peder som fant Chr.Quintus grube.

Sønnen Knut (1684-1752) drev ”Skankerommet” (nå gnr 139, bnr 14) på Nyplassen. Eiendommen var i slekta fram til midten av 1900-tallet.

Sønnen Reinholdt (1688-1736) bodde i hus156 på Flanderborg. Denne eiendommen var i slekta til 1802.

Datteren Ildri’s (1692-1770) ektemann nr. 2, Lars Mogensen Bager (1679 – 1745) bygslet ”Nedre Skåkåsen”. Denne vollen var i slekta fram til 1840. Ildris barnebarn Anne Monsdatter (1776-) bodde sammen med sin mann og søskenbarn Peter Jensen Skanke (1772 – 1817) i hus nr 144 på Flanderborg. Dette huset var i slekta fram til 1857.

Sønnen Jens (1695 – 1772) var stiger og gift med Gunhild Larsdatter (1695 –1769). De bodde i hus 73 b, nå Kjerkgata 4. Han bygslet – i alle fall fra 1733 – ”Øvre Skåkåsvold”. Det synes som vollen var i slekta fram til rundt 1900. Jens’ sønnesønn Hans Pedersen bygslet i 1801 ”Søndre Skåkåsvold”.

Jens bygslet også Skankjensvollen i Gjøsvika.

Sønnen Peder (1697-1751) bygslet ”Syd – Østre Skåkåsvold”. Det eldste kjente bygselbrevet er fra 1733. Eiendommen var i slekta i alle fall fram til 1860. Peder festet også noen engsletter (gl matr nr 37) ved Aursunden. Hans sønn igjen Iver, drev disse senere. Peder var røstvender.

Anne Cathrine (1665–1729). Hun var gift med verksarbeider Jens Jensen Jemt (1668-). Som enke oppstallet hun opp 2 hester i 1718. Det fremgår ikke hvor hun bodde.

Henning (1668–1724). Han var verksarbeider og gift med Marit Halvorsdatter (1666-1731). De bodde i hus nr. 38 (Bergmannsgata 32). De stallet opp 4 hester i 1718.

Ingeborg. Gift med pumpemester Gunder Henningsen (1651-)

Det synes ikke som de bodde på gata.

Elisabeth Sofie (1671–1739) Gift med Ole Toresen Timmermann (1661–1746).

De oppstallet 9 hester uten at det fremgår hvor de bodde.

Som man ser bodde de første skanker inne i byen – på gata – og hadde tradisjonelle setre i omegnen. Det synes som de konsentrerte setervirksomheten i Skåkåsen. på Gjøsvika og Nyplassen. I Skåkåsen var det i mange år skanker på 3 av de 4 vollene.

Jeg vil tro at det etter hvert vil dukke opp nye opplysninger om hvor de første skankene bodde. Men dette er det jeg har greid å finne ut til nå. Nedenfor et kart fra 1934 utarbeidet av Røros og Omegns Turistforening. Her har jeg merket av hvor Gjøsvika, Nyplassen og Skåkåsen ligger.